Gjennom min levetid har jeg slitet en del med bøying av tider, norsklæreren min på ungdomskolen har sakt at det kan skyldes bakgrunnen min. Morsmålet mitt er altså Vietnamesisk, og der har vi ingen gradbøying av tider. For å trekke fram et eksempel, så sier vi på Vietnamesisk at: i går sykler jeg, i dag sykler jeg, i morgen skal jeg sykler. Det høres kanskje veldig rart ut på norsk, men vi sier det samme ordet på alle tider.
Talemålet mitt har blitt rettet på ganske mange ganger gjennom oppveksten min. Blant annet at jeg sier en i stedet for et og i framfor på. Og i mange tilfeller så har jeg opplevd å utale ord eller og utrykk feil.
Som alle, så endrer jeg språk mitt i de tilpassede omgivelsene. Med venner så snakker jeg fritt fram og er på en måte meg selv. Jeg kan si og mene det jeg vil uten at noen skal reagere så kraftig på det. Mens, når mann er med foreldre, på besøk eller med ukjente. Så må mann på en måte være høflig og tenke før du sier noe som helst. Talemålet mitt har for det meste blitt påvirket av mine venner, om jeg hører et nytt ord eller en fengende setning så tar jeg det med meg videre og gjør det om til mitt eget språk.
I store deler av livet mitt så har jeg slitet en del med norsken min. Både skriftlig og muntlig. Språkutviklingen startet med at jeg gikk på Tøyen Barneskole fra 1.-slutten av 4. Klasse. Der var jeg en av de flinkeste i klassen og gjorde det ganske bra i følge læreren min. Så flyttet jeg til Stovner Barneskole. Her var alt vanskelig for meg, selv om jeg var en av de flinke på den forrige klassen min. Jeg måtte gå på en gruppe for de svakeste og som trengte mest hjelp i norsk og engelsk. Mens klasse kameratene mine hadde begynt med lesing i 2.klasse så hadde jeg fortsatt ”leke timer” på Tøyen. Jeg hadde ikke rørt en enste bok før jeg flyttet til Stovner. I gruppen for de svakeste måtte jeg bli i rundt 1-2 år før jeg kom meg opp i samme nivå som de i klassen min. Etter den tiden, takket være at jeg flyttet at språket mitt har utviklet seg på en positiv måte til den dagen i dag.
Sliter du fortsatt med norsken din? Mest muntlig eller skriftlig?
SvarSlettSynes du det er best å snakke vietnamesisk eller norsk for deg?
SvarSlettNei, jeg kan ikke si at jeg sliter med norsken min fortsatt. Men hvis jeg skulle si hva jeg sliter mest med så måtte det være skriftlig.
SvarSlettIselin, spørsmålet ditt var egentlig ganske bra. Litt vanskelig å svare på. For meg spiller det ingen rolle på hvilket av de språkene det er..jeg mestrer å snakke i begge språk :)